Jeg er alpinist, og som barn så jeg virkelig ikke meningen med å fryse fingrene av meg på «koseturer» på bortoverski. Søndagsturer hvor jeg aldri rakk mer enn opp på bakskiene til min far, før han igjen begynte å gå🥰.
I mitt voksne liv har jeg lært meg å bli glad i langrenn. Kanskje mest fordi skiene tar deg så raskt innover i det som på resten av året er helt ufarbart terreng. Desember til februar tilbyr Nordmarka opplevelser omgitt av snøtunge grantrær som absorberer alle lyder, og som gir en meg en veldig ro. Men, aller mest liker jeg nok turene på ski i fjellet fra mars og utover. Sola begynner å varme, og det er godt å stoppe opp for en pause i en solvegg der vi kan skape gode opplevelser for barna.
Min mann derimot, har det ikke vanskelig for å motivere seg for en langrennstur. Han har en dyp lidenskap for langrenn, og da mener jeg LANGE renn. Han er vel det jeg kaller en langrennsnerd rett og slett, og han og en gjeng likesinnede holder fremdeles magen inne i kondomdrakten ved å spenne på seg skiene hyppig vinteren igjennom.
Nå har det seg slik at vi driver Coco-Mat i Norge som et familieselskap. Det er derfor ikke helt tilfeldig at vi bestemte oss for å kle opp vennegjengen i Sportsidiot i en grønn, søvnrelatert drakt i år.
Den blide gjengen som utgjør Sportsidiotene består av 14 middelaldrende menn som siden forrige århundre har trent sammen og konkurrert i langdistanserenn både i inn- og utland. Marcialonga i Italia, Vasaloppet og det 22 mil lange Nordenskiöldloppet i Sverige, Birkebeineren, Holmenkollmarsjen, og Grenaderen i Norge.
En verdensrekord i å gå langt har det også blitt. Det skal vel sies at banketten nok er viktigere for enkelte enn selve rennet, men statuttene sier visstnok at begge deler skal fullføres om man skal kunne kalle seg en skikkelig Sportsidiot.
Trening, restitusjon og HRV
Høy treningsbelastning og lite søvn lar seg ikke kombinere over tid, så skirenn med påfølgende bankett er unntaket. Det hjelper rett å slett ikke å trene hardt om man ikke restituerer nok. Vi snakker ikke nødvendigvis bare om antall timer i sengen, men en stabil søvnsyklus som gir deg tilstrekkelig tid i alle søvnstadiene.
Mens REM-søvnen anses som viktigst for å opprettholde god hjernefunksjon, læring og hukommelse, er det den dype søvnen at kroppen reparerer deg mest effektivt. Under dyp søvn synker blodtrykket, hjerterytmen faller til et minimum, pusten er jevn og rolig, og musklene slapper av. Kjernemusklaturen inkludert, og det påvirker stilling til bekken og korsrygg. (Det setter andre krav til underlaget, og det er derfor vi mener du ikke finner rett kombinasjon av støtte og elastisitet ved å teste i butikk).
Tilbake til restitusjon og søvnens betydning. Du er kanskje kjent med «Heart Rate Variability» (HRV)? Altså hvor mye variasjon man har i tiden mellom hver gang hjertet slår. Idrettsutøvere over hele verden har brukt dette som en biomarkør for måling av restitusjon i en årrekke, og avanserte pulsklokker har en HRV funksjon som gir deg en indikator på hvor mottakelig kroppen din er for en treningsøkt.
Illustrasjon hentet fra Suunto pulsklokke
HRV måler aktiviteten i det autonome nervesystemet (sympatiske og parasympatiske nervesystemet), og gir deg en god indikator på i hvor stor grad du er restituert etter en treningsøkt. Hvis kroppen er restituert, bør man ha høyere grad av variasjon mellom hvert pulsslag. Hjertefrekvensvariabilitet er resultatet av det konstante samspillet mellom to deler av nervesystemet vårt, en som fungerer for å stimulere kroppene våre til handling og den andre som arbeider for å reversere den stimuleringen og gjenopprette kroppene våre til en tilstand av avslapning og ro.
Sengens bidrag til god restitusjon
De ivrigste Sportsidiotene måler søvnkvalitet, og HRV-tallet er en del av vurderingen bak belastning og intensitet på neste økt. Der ikke bare idrettsutøvere som er avhengig av god søvn for å prestere. Vi alle ønsker mest kvalitet ut av de timene vi sover. Vi ønsker all teknologi som kan øke forståelsen for søvnkvalitet velkommen inn på soverommet. Vi må rett og slett hente mer data fra den ubeviste delen av døgnet for å forstå hvilken effekt det gir på vår bevisste del av døgnet.
Sengens jobb i dette er å hindre at dine egne, eller partners bevegelser forstyrrer søvnsyklusene. Vi beveger torso mellom 10 og 40 ganger per natt, og man ønsker derfor ikke en madrass som fjærer og gynger under deg, men en madrass som absorberer og demper dine bevegelser. Hvis sengens fjærer umiddelbart svarer på dine bevegelser, er det fare for at mottrykket vekker deg.
Nå står Birkebeineren for tur, og 9 Sportidioter kledd i Coco-Mat sine grønne og hvite drakter stiller til start. Vi ønsker de lykke til, og ber de oppføre seg pent mot damene som passerer de i sporet...
